Om Jeg Er

UrsjamanenJeg tenker, altså er jeg

Renè Descartes søkte etter en metode for å avgjøre om en oppfatning er sann eller ikke. For å finne en slik metode mente han at det var best å begynne med å tvile på alt, og så skritt for skritt komme frem til hva det er umulig å tvile på. Det handler om den grunnleggende tvilen til Descartes som innebærer å tvile på alt en sanser, altså om en er våken eller drømmer, men også på matematiske grunnsetninger som 2+2=4. Han begynner derfor også å tvile på sin egen eksistens. Hvordan kan han vite at han finnes? Han svarer på det med at han ikke kan tvile på tvilen selv, noe som gjør at det finnes tvil. Finnes det tvil, må det være noen som tviler. Å tvile er å tenke. Altså vet han at han tenker, og for å tenke må han finnes. Dermed kom den setningen som er blitt en av filosofiens mest kjente setninger. ”Cogito, ergo sum”: ”Jeg tenker, altså er jeg”. At ”jeg er” er det eneste som er sikkert. Jeg lever. Jeg eksisterer. Jeg er.

Jeg Er” er det Guds navn?
Jahve, mulig uttale av de fire hebraiske konsonantene Heh Vav Yod Heh (JHVH), et av Guds navn i Den hebraiske bibelen/Det gamle Testamente. Betydningen og uttalen er omstridt, en oversettelse av Jahve er ”Jeg Er”. Da Moses talte med «Store Ånd», spurte han, ”hvem er du”. Han fikk til svar ”Jeg Er”.

”Jeg Er” er det store kommandoet som fremkaller skapende krefter. Det er det sterkeste kreative utsagnet i universet. Ordene ”jeg er” setter i gang erfaringene, fremkaller dem, bringer dem til oss. Universet kjenner ingen annen måte å fungere på. Det kjenner ingen annen rute å ta. Universet reagerer på ”jeg er” som om du hadde gnidd på Aladdins lampe.
-Neale Donald Walsch-

Det er stengt for kommentarer.